Men det var faktisk utspillet fra Venstre gjennom en lokal representant fra Tinn som vekket interessen min. Hans posisjon gikk kort fortalt ut på å skyte ulven men med mindre støy. Og jeg må si at han faktisk hadde et poeng selv om jeg er svært uenig i hans konklusjon. Han anerkjenner nemlig at det finnes et stort flertall i den norske befolkning som er for de store rovdyr. Og at det gjør et dårlig inntrykk når 30 – 40 jegere er ut etter en enslig ulv. Dette kunne slå uheldig ut for Telemark sitt rykte. Og for Norge som nasjon kunne jeg tilføye.
I Tyskland er bestanden opp på ca. 120 dyr. Det regnes med 18 ynglende familier og enda flere revir markerende par. Bortsett fra enkelte områder i Alpene finnes ikke lenger urørt natur i Tyskland. Hele landet er urbanisert i mer eller mindre grad. Selvfølgelig finnes også konflikter her særlig med jegere som ellers argumenterer at de må gripe inn regulerende fordi det mangler store rovdyr. Men allikevel klarer landet å ha en bestand som er minst fire ganger større en den norske. Jakten som ved skrivende stund foregår i Telemark er en stor skam.
En kan lure på om utspillet om å dempe støyen er betegnende for Venstres miljøpolitikk. Ja til miljøvern (så lenge det ikke koster for mye) og ved det motsatte: sørg for at det ikke oppdages.
Miljøparti de Grønne sier ja til betydelig større rovdyrbestander. Vi sier ja til liv i distriktene og vi sier ja til bedre vilkår for bøndene. Men vi sier nei til myten at disse tingene ikke kan gå sammen.
21.01.
Ron Bruinvis
Fylkesleder Miljøparti de Grønne